Gjødselkjelleren bør inspiseres av brukeren og eventuelle fagfolk med jevne mellomrom som en del av rutinene for sikkerhet og kvalitetssystem på garden. Der det er kjellere med åpen forbindelse, kan spalter, dragere og anlegg dels sjekkes ved å løfte opp rister og spaltegolv. Når en går inn i gjødselkjelleren må en, som ved omrøring av gjødsla, være svært forsiktig. Gjødsla inneholder gasser som er dødelige uten at vi kan lukte dem. Gå aldri inn i gjødselkjelleren før den er skikkelig tømt, kjelleren luftet ut og silo-ventilator er brukt over noen dager. I lukkede kjellere må en bruke maske med mekanisk tilførsel av friskluft.

Gå aldri inn i gjødselkjeller uten skikkelig utlufting eller friskluftsutstyr!

Årsakene til de omfattende skadene er mange

  • Miljøet for betong inne i en gjødselkjeller kan være meget aggressivt. Lufta inneholder mye fuktighet og uheldige gasser for ubehandlet betong.
  • Armerte betongkonstruksjoner i slikt miljø ble før 1990 nesten alltid bygget med for liten overdekning av betong over armeringa. Det er utført svært mange armerings- og støypefeil. I en del tilfeller er det ikke utarbeidet egen armeringsplan for bygget.
  • Konstruksjonen er og i en del tilfelle dimensjonert for svakt og kan mangle sentrale armeringsjern. Arbeidet er i alt for mange tilfeller utført uten avstandsholdere eller armeringsstoler, uten bruk av vibrator i utstøpingsprosessen og uten sårlapping av eventuelle støypefeil.
  • Betongbransjen manglet kunnskap og spesielt innsikt i det aggressive miljøet som kan oppstå i en gjødselkjeller. Utover i 1960, -70 og -80 årene ble miljøet i kjellerne vesentlig verre på grunn av oppsamling av gjødsla som blautgjødsel og i mange tilfeller i tette uventilerte kjellere. Introduksjonen av en rekke nye organiske og mineralske tilsetningsstoff, samt at det ble produsert sement som var mer finmalt gjorde det mulig å møte det tradisjonelle fasthetskravet i konstruksjonsteknikken med stadig mindre sementmengder i mørtelblandingen. På slutten av 1960-årene var det vanlig å produsere en C30 betong med ca. 500 kg sement pr m3 mørtel. I 1970-årene ble det vanlig å produsere en enda en sterkere betong, C65-70, med en sementmengde ned mot ca. 380 kg/m3. Erfaringene nå i ettertid viser at betongen i 70-årene og senere generelt er mye åpnere og har mer porer. Lannet og tyntflytende gjødsel kan derfor ganske raskt trenge inn i denne betongen til en dybde på 2-4 cm og inn til armeringa. Resultatet er en akselererende korrosjonsprosess med salter direkte på jernet.
  • I noen skadetilfeller er det nyttet dårlig gradert lokalt tilslag med enten for mye finstoff eller mangel på finstoff. I andre tilfeller har tilslag eller vann hatt humusinnslag.
  • Dårlig tilslag og innhold av humus gir ofte dårlig betongkvalitet og åpen betongmasse. I områder langs kysten er det også nyttet en del sjøsand som tilslag og denne kan inneholde klorider som kan gi korrosjon på armeringa.
  • Betongspalteplank produsert etter gammel norm holder ikke mål. Gjennomsnittlig levetid er bare 12-15 år. Dersom det er behov for utskifting bør en nytte spaltegolv med gode tverrforbindelser også midt på plankene og ikke bare ved endene.

Kontroll av utvendige skadetegn

Mange og alvorlige skadetilfeller skyldes at deler av veggene raser ut. Skadeårsaken er ofte at nødvendig forankringsarmering mellom dekke og vegg er dimensjonert for svakt eller mangler. Betongkonstruksjonen vil ofte få små riss eller sprekker på kritiske steder før brudd skjer. En kan her observere eventuelle svakhetstegn ved å studere kjellerveggene utvendig. En må se spesielt rundt opplegg og fester for dragere og vegghjørner.

Finner en et riss eller liten sprekk og fyllingshøgden i kjelleren samtidig er på sitt høgste, vil og kan det være en viss risiko for at bruddskade kan oppstå.

Det er registrert mange alvorlige skader på bygg som er satt opp av prefabrikkerte betongelementsystem, som til eksempel RiBo-dekket og Krone-dekket. Mange av de alvorligste skadene som er registrert er på fabrikkproduserte elementbygg. Er konstruksjonen utført med betongelementer i vegger, dragere eller dekke bør en helst få en betongkonsulent til å vurdere konstruksjonen og utførelsen hvis en oppdager riss eller sprekk.

For å sjekke eventuelle skader på etasjeskillet må en inn i gjødselkjelleren. Gjødselnivået bør

ikke være over 40-50 cm, ellers blir det for vanskelig å bevege seg. Åpne evt. porter i god tid for utlufting og bruk en eller flere siloventilatorer for ekstra utlufting.

For en enkel visuell sjekk trenger en følgende utstyr:

  • Nødvendig sikkerhetsutstyr som gassmaske (gjerne dykkermaske med surstofftank), en gassmåler er ofte god å ha som indikasjon på farlige gasser om du ikke har gassmaske.
  • Vadere, en skarp barkespade, en kraftig lyskaster på 500W eller 1000W og en siloventilator (min 1700m3/time) for utlufting av gasser før og under inspeksjonen.
  • På grunn av risikoen må en være to og helst tre personer til dette arbeidet. Én må være sikringsperson.

Råd for vern om nye kjellerkonstruksjoner i dag

I det følgende er det forutsatt at NS 3420, Beskrivelsestekster for bygg og anlegg, og at kravet om utførelse i toleranseklasse 2 blir fulgt i alle arbeider med konstruksjonen. Bygget må ellers være dimensjonert etter gjeldende last- og konstruksjonsstandarder.

Videre er vurderingene basert på de observasjoner og erfaringer som er gjort under feltarbeid

med betongskader og effekten av 10 og 20 år gamle overflatebehandlinger. Malinger på epoxy- og bitumen-basis virker svært tilfredsstillende i slikt miljø. Videre viser erfaringene klart at ventilering av gjødselkjellere forlenger levetiden på konstruksjonene en god del.

Sjekkliste for gjødselkjellere

  • Betongkonstruksjoner trenger kontroll og vedlikehold.
  • Spesielt utsatt er gjødselkjeller, spaltegolv, surfôrsilo og fôrbrett.
  • Du kan aldri være for forsiktig med gassfaren ved inspeksjon av gjødselkjeller.
  • Er det Ribo-dekke eller annet ribbedekke der armeringa ruster.
  • Er det synlig armering under bjelkene som bærer fjøsgolvet.
  • Sjekk spaltegolv fra undersiden, evt. løft det opp.
  • Sjekk opplegg for gjødselrister.
  • Bruk fagfolk. Kun den beste planleggeren, byggmesteren og betongen skal benyttes ved bygging av gjødselkjeller og silo.
  • Be om at nybygget blir kontrollert i henhold til reglene i Plan- og bygningsloven.
  • Flytende gjødsel i mer enn halve vegg høyden er en risiko der veggene er gamle og armeringa usikker.
  • Er det armering i veggene og som er forankret i golvet i fjøs og kjeller.
  • Er det forsterkede vanger på siden av gjødselporten.
  • Ved graving inntil kjeller må gjødsla ut først.
  • Kjeller bygd for tørrgjødsel er ikke egnet for blautgjødsel.
  • Fyll inntil alle veggene på kjelleren om mulig.
  • Løsninger med utelagring av husdyrgjødsel gir tryggere bygninger, bedre fjøsmiljø og er ofte billigere enn å bygge gjødselkjeller.