Motiverende med faste kjørespor

NLR arrangerte denne uken et avsluttende webinar i prosjektet «Faste kjørespor i eng». Rådgiverne, Anders Gjerlaug og Julie Wiik, presenterte resultater fra forsøk, og produsentene Even Enger, Jørgen Karstensen og Bjørn Dybo Breivik presenterte sitt opplegg for faste kjørespor. Videre oppsummerte Jogeir Agjeld muligheter og forutsetninger for å drive med faste kjørespor.

Fungerer også på små skifter

Jørgen Karstensen driver skifter mellom seks og 200 mål i Fredrikstad. - Alt blir kjørt i faste spor i et 8-meters system, og det fungerer like bra på små skifter, forteller Karstensen. Etter at de la om til økologisk drift har Jørgen virkelig sett effekt av faste spor, og ser helt tydelig at kløver ikke liker å bli kjørt på. Hos Karstensen er de faste spora ekstra viktig når det skal kjøres møkk, da det kjøres med en 20-kubikk-gjødselsvogn med slepebom hver 24. meter.

- Drømmen er selvfølgelig slepeslanger, men med mange skifter langt unna, og med mange veier på kryss og tvers er det ikke mulig. Graset høstes med en 8 meter butterfly slåmaskin, og plukkes opp av en selvgående snitter med vogna hengende bak.

Hos Dybo Breivik som driver høstelaget Grovfôrteam AS plukkes også graset opp av en selvgående snitter, men der kjøres vognene ved siden av, mellom annethvert spor, det vil si hver 28.meter.

Start planleggingen tidlig

Både Karstensen og Even Enger begynte begge planleggingen mange år før de faste spora ble et faktum på jordet. - Det er ikke brågjort å legge om, og det krever mange investeringer forteller Karstensen. Hos Even Enger i Trøgstad produseres det høy i et 12 meters system, men slåmaskinen går på 8 meter. Det gir 75% urørt jord. Byttes slåmaskin ut kan urørt jord økes til 87%. Enger har økt sporvidda på noen av traktorene med spacere slik at dekka skal passe inn i spora. Høyballene samles med en teleskoplaster på 2,5 tonn. Selv om avlingene reduseres i kjørespora, hentes dette inn med høye avlinger mellom sporene. I tillegg til store høyavlinger har levealderen på engene blitt forlenget. – Nå ligger engene ofte i 5-6 år før de legges om.

Underbygges av forsøk

I 2020 og 2021 har NLR hatt forsøksfelt med pakking og faste kjørespor i Østfold og Vestfold. Resultatene viser at det er en tendens til avlingsøkning der det er lite pakking. Det er også forskjeller på jorda og vanninfiltrasjonsevnen. I Østfold forsvant vannet med en gang i den delen av forsøket som ikke ble pakket, forteller Anders Gjerlaug, rådgiver i NLR Øst.

Tabell: Avlingsresultater fra forsøksfelt med pakking og faste kjørespor i Aremark

Feltene er lett pakket, og kun kjørt i når det er laglig. Dessverre liker jordrotter også løs jord, så rutene som ikke var pakket ble i 2021 endevendt av jordrotter. Det gikk hardt utover kløver og avling. Det er klar forskjell i jordstruktur mellom rutene ved graveprøver. Bildene under viser rutene med høy, lav og ingen pakking høsten 2021 i Vestfold. Det er bedre jordstruktur i ruta der det ikke er kjørt noe.

Ikke enten eller

- Ikke enten eller mener leder for presisjonsjordbruk og teknikk i NLR, Jogeir Agjeld. Du kan begynne en tilnærming til faste spor allerede nå, og det viktigste er at du blir mer bevisst på kjøringa på jordet. Det er den første overkjøringa som gir størst skade på jorda. Han mener faste kjørespor har stort potensiale i Norge, og at det kan gi store agronomiske gevinster, betre økonomi og lavere klimautslipp.

Hva er faste kjørespor?

Det vil si at du kjører i samme spor år etter år, og at høstelinja går opp med like bredder. Det krever autostyring med RTK-korreksjon, som gir en nøyaktighet på ±2,5 cm år etter år. Det er fullt mulig å kjøre uten autostyring ved noen operasjoner, for eksempel med presse, snitter og lessevogn.

Rapport om faste kjørespor

Webinaret ble arrangert i prosjektet «Faste kjørespor i eng – et tiltak for å øke karbonbinding i jorda og redusere lystgassutslipp?». Prosjektet er finansiert av forskningsmidler over jordbruksavtalen, og det vil i begynnelsen av 2022 bli publisert en fagrapport om faste kjørespor fra prosjektet.