Satsing på mathavre og engfrø i Agder

Korn- og engfrødyrker Hogne Prestegård på Rygene i Arendal, koordinerer dyrking og mottak av rein havre, og har nå satt opp en ny kornsilo for mellomlagring fra andre dyrkere. Prosjektet starta med et dyrkermøte i Åmli høsten 2019, der nye og erfarne dyrkere drøfta arealer, behov for såkorn og grasfrøkontrakter. Det vil bli ytterligere fire fagmøter i høst og vinter. En fagtur til Norgesmøllene i Skien ble utsatt på grunn av korona. Den planlagte kornsiloen hos Hogne er levert av Felleskjøpet Agri med støtte fra Innovasjon Norge. Arealet for rein havre ble i år nesten dobla sammenlikna med i fjor, og det har også blitt et par nye engfrødyrkere. Det er viktig med oppfølging i form av fagsamlinger og markdager med aktuelle tema, for å gi best mulig grunnlag for satsing videre, slik at målet om økt areal av mathavre og engfrø i Agder kan nåes. I tillegg til NLR Agder, er Nibio avd. Landvik, Agder Frødyrkerlag og FKRA med på laget.

Rein havre i over 20 år

Hogne Prestegård har siden 1998 dyrka rein havre som går til produksjon av glutenfri mat. Havre inneholder ikke gluten, men den må dyrkes uten innblanding av kornarter som inneholder gluten slik som hvete og bygg. Det er strenge regler og kontroll både i vekstsesongen og etter tresking. I tillegg må rein havre oppfylle vanlige matkorn-kvalitetskrav. NLR Agder leies inn med 4-5 ansatte og sommerhjelper til havrekontroll i et par uker i juli hvert år. Det begynte med noen få dekar for vel 20 år siden, og i starten leverte han til den lokale Sand Mølle i Grimstad, men når den brant ble det etablert kontrakt med Lantmannen Mills i Moss som blant anna produserer «Bjørns glutenfrie havregryn». I dag koordinerer Hogne dyrking og levering av rein havre på omkring 5000 dekar. Med svært gode avlinger i år, samt ny kontrakt med Norgesmøllene, er dette omtrent ei dobling fra i fjor. De med størst avling fikk hele 820 kg per dekar. Ved planlegging av sesongen var det lagt inn ei gjennomsnittsavling på 425 kg per dekar.

Det er plass til fleire dyrkere i Agder

Kontrakten på norsk, rein havre er på 2000 tonn totalt i Norge. Av dette dyrkes det i år ca 900 tonn i Agder. Det er nesten halvdelen av kontrakten, og resten dyrkes i Ramnes i Vestfold. Hogne forteller at han i år har 10 dyrkere som leverer til hans anlegg, samt at tre dyrkere i Grimstad har egen tørke og egne treskere. Før årets sesong kom det mange henvendelser fra interesserte dyrkere og fleire har det vært etter at den nye mottakssiloen sto klar. Det betyr at det er mulig å øke andelen rein havre fra Agder, med både interesserte dyrkere og stor kapasitet på mottaket. Agder har forholdsvis lite korndyrking, større mulighet til vekstskifte og dermed mindre smittepress enn Østlandet. Det er viktig at havredyrkerne ikke har andre kornarter i vekstskiftet slik at det blir oppslag og spredning av fremmedkorn. Om totalkontraktene økes, kommer an på hvor mye som importeres via Helsekostkjeder og som forbrukere handler direkte fra Sverige, der glutenfri mat er subsidiert og ikke koster mer enn vanlige kornprodukter.

Korn- og engfrøarealene i Agder har gått ned fra begynnelsen av 2000-tallet, men er nå i ferd med å ta seg opp igjen, spesielt for engfrø og havre. Østre deler av Agder (tidl. Aust-Agder) har brorparten av engfrøarealene, og omkring 2/3 av kornarealene. Statistikken fra 2019 viser at det dyrkes mest havre og dernest bygg i Agder. Med oppimot 2000 dekar rein havre i år, utgjør dette omkring halvparten av all havredyrking i østre Agder.

Tabell: Antall dekar engfrø og korn dyrka i 2019. Over 90 % av engfrøet og ca 68 % av kornet dyrkes i østre Agder.

Ny kornsilo for mottak

Den nye kornsiloen på Rygene som rommer 1028 m³, står nå full av rein og gyllen havre. Dyrkerne kommer med sine kornlass som de tipper i sjakta ved foten av siloen. Lassene veies foreløpig hos en lokal bedrift, men det vil bli bygd ei lastebilvekt etter hvert. Det tas tørrstoffprøver av hvert lass, og fra sjakta går havren gjennom en rensesyklon der bøsset går ned i en tilhenger. Havren mates fra syklonen opp til toppen av siloen og spres ut med en kastespreder. På lageret blåses det gjennom kaldluft og store driller rører og blander kornet. Ei omrøring tar 6-8 timer. Når havren skal leveres til møllene går den også gjennom rensesystemet. Den reine havren leveres til Lantmannen i Moss og Norgesmøllene i Skien. De tar imot 50-60 tonn havre om gangen etter reingjøring av anleggene ca hver 4. uke.

Kornsiloen av stål er levert av Felleskjøpet Agri og koster 3 millioner kroner. Hogne har fått et tilskudd på 900.000 kr fra Innovasjon Norge som anser dette som et viktig tiltak for økt verdiskaping i korndyrkinga i Agder. Før kornet legges inn, kan det også tørkes engfrø som engsvingel og raigras, men ikke timotei da ristene er for grove. Hogne har investert mye og sier at «uten NLR Agder og den hjelpa han får der fra rådgiverne, hadde han ikke tørt å satse så stort». Byggrådgiveren var på planlegginga av den nye driftsbygningen og Hogne bruker både kornrådgiver, engfrørådgiver og grovfôrrådgiver aktivt for dyrkingsråd og havrekontroll.

Den gamle universal plantørka i redskapshuset er på 140 m² og tar ca 20 tonn engfrø før det legges inn havre også her. Denne tørka suger inn varmluft fra svarte takstein og har så tett duk at også timoteifrø kan lagres. I tillegg er det en kornsilo i stål på gården som tar 100 tonn havre. Kornet kan skrues over fra den gamle tørka til denne siloen. Disse tørkene har vært leid ut til andre i perioder. Nå bygges det også et nytt uthus på ca 1000 m², som vil gi flere muligheter for satsinga til Hogne innen korn, mathavre og engfrø i samarbeid med andre planteprodusenter i regionen. Han har også stifta eget selskap kalt Agder korn AS i forbindelse med utbygginga. Det blir spennende å se hva dette munner ut i.